Chillin'n'Chammin

Dette blir nok et av de aller siset innleggene fra turen! -om ikke det aller siste!
Jeg har tatt meg 3 dagers ferie fra verden og reist til Paradis- Cham Island!

Det er en ganske øde øy, som består av en liten fiske landsby, og mange små øde strender rundt omkring. Det er relativt få turister som skaper en helt annen stemning enn de fleste andre steder.
Jeg dro avgårde med lokalbåten, hvor de self skulle ha en ganske så kraftig overpris, jeg fikk forhandlet meg fram til en sum som er litt mere enn de lokale, men når jeg snakket med de få andre turistene jeg møtte, så hadde de betalt fire ganger så mye, så fornøyd med den :)
Øya har nesten helt for nylig blitt åpnet av militære etter å ha vært stengt av ukjente årsaker. Det er derfor en meget enkel øy på alel måter. Ingen snakker engelsk, strømmen er bare slått på mellom kl åtte og ti på kvelden, de har ingen biler og de aller fleste lever av fiske. Ganske undeveloped. Men om 5- 10 år, da kommer turistene til å strømme til! -Men man våkner kl 5 om morgenen av en høytaler som uler og en mannsstemme som snakker og synger til kl er ca 7, og det høres over HELE landsbyen. Så da er det bare på tide å våkne! Kan man gjette på at det er kommunistenes morgen-propaganda til folket....?

Den ene dagen var det fishing-festival i byen, med fisk og båt race og masse iherdig publikum!! Det var film-team på plass og masse folk. Det startet kl halv åtte om morgenen, med skrik skrål og level. Tre timer senere var der ferdig og da var det helt dødt...

Jeg bodde på et lite guesthouse, hjemme hos en familie, som har to rom de leier ut til sånne som meg.. De var kjempehyggelige, men kunne ikke snakke et ord engelsk! Man komme langt med kroppsspråk, hånbevegelser og vennlige smil. De laget kjempegod mat til meg hver dag. Da det ikke er så mye å gjøre annet en å være på stranda var jeg også litt sammen med familien, se på tv sammen og bare nyte stillheten som er når mennesker bare er sammen uten og snakke :)
Vi prøvde også å lære hverandre litt språk. Jeg lærte litt Vietnamesisk og de prøvde å lære litt engelsk.. :) Veldig hyggelig! Det er nore helt annet å bo hjemme hos en familie enn å bo på hotell, man får et helt annet innblikk i hvem de er, hvordan de lever og deres verdier. Og de er så gjestfrie, hyggelige og nysgjerrige :)

Dagene var bare sol, strand og bading. Jeg var stort sett helt alene på strendene. Gikk ut til litt forskjellige strender, det tok fra 10 min til en halvtime å gå rundt til de forskjellihge. Var også en dag på dykkestranda, hvor alle dykkebåtene kommer inn og spiser lunsj. Der var det en hel haug med amerikanske soldater på ferie, sært! Heldigvis dro de utpå ettermiddagen... Så da var stranda tom igjen! Jeg fikk lest ut en bok på to dager, og jeg har fått brunfarge (tro det eller ei)!
Mest av alt var det bare chill chill chill!

Selvom det ikke var mange turistene der så møtte jeg noen andre unge backpackere.
Første dagen møtte jeg Felix fra Tyskland, og neste dag møtte jeg Chris og Rich fra England. Vi dro ut for å drikke noen øl sammen. Da strømmen blir slått av kl 22 og folk går og legger seg, så stengte også den ene baren samme tidspunkt. Vi bestemte oss derfor for å gå ut til en av strendene. Vi kjøpte med noen øl og gikk til stranda. Vi satte oss ned, drakk øl, prata om livet, kikka på lysene fra fiskebåtene, konstarterte at karlsvogna var opp-ned, tok nattbad og hørte på Bob Marley.
"We're Chammin', I hope you like Chammin' too..."
Det var veldig klisje! -dermed også helt fantastisk og magisk :)

Legger ved noen bilder også denne gang!
Det var bare så fantastisk fint der, så jeg blir nødt til å dele det med dere. Tok selvfølgelig med kamera mitt på stranda, så det har fått for mye sand og har sluttet å fungere. Så da blir det flere mobilbilder...
Dette blir nok de siste strand bildene dere ser fra meg på leeeeeenge... Så enjoy! :)
(ps teksten på bildene blir på engelsk, for inni hodet mitt skjer ting på engelsk når jeg tenker tilbake....)

The beautiful ocean from above

Chillin' in the shadow....

Feets in the sand

The fishing village from above

Vietnamese style fishing boats

A lady and her chickens

The afternoon sun in the village

The view from my room

Writing exam in my bed. The best bed I have slept in for 3 months.

Sunset over Cham

Fish- festival and boat race. 

A lonely fishing boat

Drying fish

Just another hidden beach...

Beach life

Beach style

It's just me and the ocean

Fishing ladies in the afternoon

Sandals in Sunset

Amazing sunset 

7. 30 am, the sun is about to sneak in on the beach

 

The tourist 

I love my tattoo!

Sees snart folkens!!!!

Om to timer venter en 22 timers lang busstur til Saigon! Kontrast!

Eksamen og mimring...

Time for en liten update!

Nå er det en uke til hjemreisen min!! Det nærmer seg med stormskritt!
Den siste uka har jeg sittet med eksamen stort sett hver dag. Vekkeklokka har stått på 08:00 nesten hver dag. Noen dager har vært veldig effektive, mens andre har vært knapt så effektive. Men jeg har vært flink synes jeg.. Er nesten ferdig nå! Mangler litt småtterier her og der.. Det er gøtt :)
Imorgen drar jeg ut på Cham Island igjen. Tar noen dager der for meg selv, mens jeg gjør det siste på oppgava. Merker att jeg begynner å bli rastløs her i Hoi An, og det er spesielt vanskelig å ta seg sammen til å gjøre det siste, når det er så mange ting en skulle ha gjort og de siste folka som er igjen her, som man gjerne ville hengt litt mer med og ikke minst mange man skal si farvel til...
Så jeg tenker att et par dager på Cham Island vil være midt i blinken!
-og når jeg blir ferdig med oppgava blir det å chille på stranda, lese bok og nyte siste tid med sol og hav her i Vietnam. Det har ikke blitt særlig mye strandliv på de 3 mnd jeg har vært her, så det blir gøtt! :)
Været har heller ikke helt vært på vår side igjennom oppholdet. Selvom det den siste mnd har vært veldig varmt og godt, så kom det en liten regnskur for et par dager siden... Og når det regner her i Asia, ja da regner det. Det kom helt plutselig og uten forvarsel.. -og regnværet hadde tatt med seg både torden og lyn.. Det slo ned rett nedi gata og tordna sekundet senere....

I og med at jeg drar ut til Cham imorgen er det mange jeg skal si hadet til i kveld, det er faktisk litt trist... Det er liksom de siste som er igjen! De fleste av dem ser jeg på Roskilde så det blir bra! :)
Ekstra trist blir det å skulle si farvel til Henriette, som jo har vært en stor det av oppholdet mitt her i Hoi An. Vi har jo tross alt bodd på rom sammen i snart 3 mnd nå :) Men Henriette skal ut og reise i 1 1/2 mnd til, så det blir gøy for ho :)

Det er ellers ikke så mye a rapportere fra den siste uka, bortsett fra eksamensskriving, og det er jo ikke så spennende. Så da tenkte jeg at jeg ville legge ut litt unpublished bilder fra den siste tiden. Ettersom jeg jo fikk repartert kamera mitt her første uka, har jeg for det meste brukt det.. Men jeg har også brukt mobilen en del, så her kommer noen unpublished mobilbilder fra Hoi An og Vietnam. Så kan jeg mimre og dere kan mimre med meg, på noen av de hendelser jeg har vært med på i Viet!

Øl og pensum er ikke dumt sammen.. 

Ettermiddagsølen mens sola skinner og man leser er nesten den beste..

Vårt fantastisk vakre studiesenter!!

Kommer til å savne dette "kontoret"..

En klassisk Hoi An restaurant, med utsikt..

Dette kommer jeg også til å savne!

Min bedre halvdel gjennom tre måneder..

Kommer definitivt også til å bli savnet!

Hanoi's gater..

Chris, som jeg jo fikk møtt både i Hanoi, Hoi An og Saigon :) Takk for noen fine dager!

Trafikken i Vietnam er et kapittel for seg selv...

Jeg ble 26 år i Saigon! Vi kjøpte verdens beste kanelbolle, og Kiki hadde tatt med flagg til meg! :)

Hurra for meg!!

Fantastiske Mr. Vinh, som igjennom oppholdet har hjulpet oss med alt hva vi har bruk for. Vår alles kjære far i 10 uker. Han har gjort alt fra å fikse visum, fikse internett på hotellet og lage fester.. :)

God stemning på avslutningfesten vår :)

Spise, drikke og ha det gøy, det er noe vi kan!

Danseløver :)

En nydusja Henriette beskuer Kristoffers håpløse pakking. 

Nei, denne kofferten får du ikke lukka... Her må det pakkes om!

Ser de fleste av dere om en liten ukes tid! 

Før det venter som sagt Cham Island og Saigon noen dager. Førs turen går videre til Købenahvn, 1. maj i Fælledparken og gamle gode kjentfolk!

I sommer, altså mai og juni skal jeg forresten jobbe på Folven camping ved Stryn. 

Så kommer jeg til Trysil!

See ya!

Semesteravslutning

Nå er faktisk semesteret her i Hoi An, mer eller mindre ferdig. Mer fordi vi er ferdig med undervisningen, gruppeoppgave og er frie til å dra hvor vi vil. Mindre fordi vi fortsatt mangler å skrive eksamen. Trist men sant! Vi har fått tre oppgaver vi skal velge mellom, den skal være på 10 sider og teller 60% av karakteren vår. Vi fikk oppgava på fredag, men de fleste, inkl. Meg har tatt helga fri. Og i dag begynte jeg på oppgava. I dag har det mest gått i å velge oppgave, brainstorme litt og sette opp en struktur. I morgen begynner lesing og skriving for fullt. :) Jeg ser ikke frem imot å skrive oppgaven, derimot ser jeg frem til å bli ferdig. Vi har ca. to uker på oss. Som jo er samme tidsrom jeg har før jeg skal hjem til Skandinavia.  Jeg håper på å kunne bli ferdig litt før tiden slik at jeg får noen dager med fri og kos før jeg pakker snippsekken og setter snuten hjemover.

Jeg har bestemt meg for å bli i Hoi An en ukes tid ca, kommer litt an på oppgaven. De er fortsatt mange som velger å bli her for å skrive oppgave. De fleste av mine nærmeste er her, så da valgte jeg å bli jeg også. + at byen er kjent, så det er ikke like mange overraskelser og fristelser som det ville være i en ny by. Men det er ikke helt det samme som det har vært i disse 2 ½ mnd. Det er mange ting som ikke er som de pleier. Den største forandringen er jo at vi har flyttet ut av ”hjemmet” vårt og funnet oss nytt og billigere hotell. Heldigvis skal jeg fortsette å bo sammen med Henriette. :) En annen ting er at det er mange som har dratt allerede! Det er mange det er trist å si hadet til! –Men mange av de jeg har fått best kontakt med her, ser jeg i København om ikke så lenge.

De siste ukene her i Hoi An har vært veldig intensive og fullpakket og det har flydd av gårde. Etter att jeg var i Saigon, var det gruppearbeid for alle penga. Vi jobbet det meste av dagen hver dag til vi leverte på onsdag. Det var noen harde, men spennende og lærerike dager. Vi har vært en gruppe med veldig forskjellige mennesker, både i personlighet og akademisk erfaring, så det har vært mange utfordringer vi har måttet takle. Men vi fikk det til og er veldig fornøyde med resultatet. Så nå gjenstår det bare å se hva sensor synes….

Vårt intervju objekt, ’D’ har også også lest oppgaven vår, og han var også fornøyd med resultatet. Han skrev til oss etter å ha lest den:

”Thanks for sending the paper. Very in-depth research, well written, I'm very impressed. Good luck with it! I think you guys understand Vietnam more than a lot of local people here haha. I learned a lot of new things from it too.”

Så for meg er egentlig det viktigste at vi har lært masse og selv er fornøyde, i tillegg til at vårt ’research object’ mener vi har gjort det bra, og tillegg har lært noe nytt :) Så cred til oss!

Det var litt om det faglige, men de siste ukene og dagene har også bestått i sosiale happenings. Når vi ikke har skrevet oppgave har vi hatt det gøy! Søvn har det blitt lite av.. men det får vi ta i neste liv.

Det startet med at Henriette forrige uke fikk besøk av noen kompiser hjemmefra, Andreas og Henrik. Så de skulle jo tas med ut på både det ene og det andre. De fikk i noen dager være en del av vårt studiemiljø og fikk med seg litt av hvert. Først var det vår onsdagsquiz tradisjon… Hvor de endte opp på laget ”All the single ladies”

Neste dag var det igjen duket for Quiz. Denne gangen en litt annen type Quiz. Hele skolen arrangerte nemlig quiz og auksjon til inntekt for engelsk undervisning for lokale barn. Dette er noe tidligere elever har startet opp, og som vi ville gi penger til sånn at de kunne fortsette med undervisningen. Det var oss elevene som sto for arrangementet. Quizen var laget av noen av elevene, og vi hadde stort sett samme lag som gårdagen, siden det var en suksess... "All the single ladies 2"

Auksjonen besto av ting vi eleven ga bort. f.eks ting ikke ville ha med videre, klær vi har fått sydd men ikke ville ha likevel, snusbokser folk har for mye av, malaria tabletter, melkesjokolade og diverse annet.. Overskuddet fra dette, i tillegg til deltaker avgiften på Quizen og 50% av alt mat og drikke gikk til det veldedige formålet. Folk var superengasjerte, vi hadde konfrasier og modeller og ivrige kjøpere. Henrik og Andreas og Henrik var også med på auksjonen. De fikk kjøpt snus i bursdagsgave til siste mann, Jørund, som kom noen dager senere.

Resultatet ble en heidundrade og morsom kveld og mange penger til engelsk undervisningen. Vi fikk inn tilsammen 22 millioner dong som tilsvarer nesten 7000 kr. Noe av det mest populære var selvfølgelig snusboksene, noen hadde for mye mens noen hadde gått tomme... Det var blant annet en som kjøpte tre snusbokser for 3 millioner, altså nesten 1000,- kroner. Da er man glad i snus... Men som han sa "Det er jo en fin måte å gi penger til veldedighet..."
Jeg legger ut en liten video, som demonstrerer stemningen på auksjoenen...

Søndag var siste dag med Andreas, Henrik og Jørund. Vi gikk ut og spiste middag og fikk sagt farvel. Vi har hatt vært noen veldig morsomme og innholdsrike dager med gutta. Det er alltid arti med nye folk og nye fjes, og spesielt etter å ha vært her i nesten 3 mnd med de samme folkene dag ut og dag inn. Veldig gøy for Henriette og se litt folk hjemmefra også! :)

Da var helga over og tiden var kommet for virkelig å sette inn sluttspurten på gruppeoppgava. Men det ble likevel tid til en stk bursdagsfeiring. Gratulerer til Ina, som ble 25 år!! :) Vi gikk ut og spiste og hun fikk sang og overraskelseskake :)

Onsdag var det duket for farvel fest. Som sagt leverte vi oppgav vår onsdag for en uke siden. Det var en stor lettelse for alle parter involvert, så på kvelden var det en velfortjent avslutningsfest for alle på 'Development studies'. Så da kvelden kom var de aller fleste klare for 'Beach- party'. Men så viste det seg att det hadde vært jordskjelv i Indonesia, og dette førte til tsunami varsel, også her i Vietnam og langts kysten ved Hoi An/Da Nang. Vi ventet en time eller to, også ble tsunamien avblåst! Det var da en veldig glad gjeng som ventet på taxi ut til stranda.

Da vi kom ut til stranda, var solnedgangen der og ventet på oss :) Henriette i solnedgang :)

Akkurat dette området av Hoi An er det svært få av oss som har tilbragt mye tid på, og det er til og med mange som ikke har visst at dey fantes, så da vi kom ut dit og så hvor fint det var erget vi oss lit over att vi ikke hadde brukt mere tid der: "Hvorfor har vi ikke visst om dette?" eller "Hvorfor har vi ikke vært her hver dag siden vi kom hit?". Men da har vi ett fint sted å skrive eksamen...

Vi fikk servert kjempe god BBQ og all den fat-ølen vi ville (selvfølgelig betalt på forhånd) Det var kjempegod mat og godt selskap rundt bordet!! :)

Også startet festen med mye morro, biljard, bål på stranda, latter, dans og sang. DJ Filipino (Andreios) sto for musikken og er det noe han kan er det å spille opp til fest.. :)
Vi har fått en ny yndlingssang som vi kan danse til, 'low low low low...'

Neste dag var siste offisielle dag på programmen, og presentasjoner av prosjektene våre på planen. Alle sammen sa litt om sitt prosjekt, om feltarbeidet og om hva de hadde funnet ut av. Veldig spennende og høre om alles prosjekter og hva folk hadde gjort. Om kvelden var det igjen duket for avslutningsfest, denne gang ute på studiesenteret, med både Psykologi og Development sammen. Jentene hadde tatt på seg sine fineste kjoler og gutta hadde pusset skoene og tatt på seg slipset. Dette var den siste offisielle dagen sammen. Litt trist og følelsesmessig ble det for noen, men de aller fleste var glade og stemningen var god :) Vi fikk selvølgelig også denne kvelden servert fantastisk mat og godt drikke.

Senere lekte vi en ny versjon av stol-leken i Mr. Vinh's regi. Vi skulle trekke en lapp med en destinasjon i Vietnam. Når musikken stoppet skulle vi finne de fire med samme destinasjon som oss, og deretter finne en ledig stol... Det var kaos og mye skrik og skrål, men veldig gøy! :) Jeg vant nesten!
Tipper en video beskriver bedre enn bilder, så versågod....

Det var også på sin plass med applauser, gaveutdelinger og taler til både de ansatte på studiesenteret og seminarledere. Det ble litt tøft for noen å holde tårene tilbake...

Seminar lederen vår Aimee holder takketale. I bakgrunnen ser du vår andre seminar leder Jakob, psykologi seminar lederne Ida og Anneli, i tillegg til manager Mr. Vinh. 

Development seminar lederne, Aimee og Jakob.

Crewet på studiesenteret

Ellers ble det som alltid en god fest med glade mennesker, latter og ikke minst dans. 'Going low again'

Turen gikk selvsagt videre i byen, og det ble en sen kveld for både seminar ledere og elever....
Dette var jo tross alt siste kvelden samlet i byen her i Hoi An.

Fredag var det ny farvel fest, hotellet vårt Hai Yen var arrangøren denne gang. Igjen med god mat og denne ganger gratis drikke. -og selvfølgelig karaoke. Man er vel i Asia... Ble pool-party og Karaoke :) Veldig koselig. Jeg måtte felle en liten tåre for at det bare var så hyggeli og for at det straks er slutt..


Lørdag var nok en fin dag. Da hadde de fleste som ikke skal være her i Hoi An skrive oppgave dratt. Henriette og jeg flytett inn hos Kristoffer for et par dager, for å gjøre det billigst mulig, koselig var det også :) Vi tok oss en fridag og dro ut på båttur til Cham Island. En øy som ligger like utenfor Hoi An. Vi var vel ca. 20 stykker som dro avsted. Noen dykket og noen snorklet. Etter havaktivitetene dro vi i land på øya hvor vi spise lunsj, slappet av hengekøyene, spilte volleyball, solet oss og badet! Dette var paradis!! :) Etter noen lange mnd i Hoi An by med lite strand og mye skole, spesielt på slutten av semsteret var dette etterlengtet! :) Vi kunne drømme oss bort, glemme alt om eksamen og bare nyte friheten! Verdens fineste dag hadde vi alle sammen! Her kommer noen bilder så dere alle sammen kan drømme dere litt bort....

Nå har hverdagen innhentet oss atter engang! Hva er det med denne hverdagen som alltid skal komme når man har det som aller best og har mest gøy!? Eksamensoppgaven venter...
Jeg lytt nesten avslutte nå og fortsette å skrive! Håper på å ikke bruke altfor lang tid, slik at jeg kan reise bittelitt etter att jeg er ferdig! Ønsk meg lykke til! :)

Nå er det forresten ikke lenge til jeg ser de fleste av dere.... :)
Det blir cool!