The Saigon Story!

Nå er det jammen meg lenge siden jeg har skrevet på bloggen. Det er i ferd med å gå opp for meg att vi bare har en uke igjen og det er veldig veldig trist....
Det har skjedd masse siden sist (som alltid) Ville gjerne ha skrevet itt før, men det har virkelig ikke vært tid til det. Chris har vært på besøk! Såååå koselig! Chris var glad :)

Jeg har også vært i Saigon (eller Ho Chi Minh City som det offisielt heter) men for å forklare hva jeg gjorde der, er det nok best å fortelle dere kort om prosjektet vårt.


I disse dager har vi det veldig travelt med gruppeoppgave. -og det er ikke bare bare. Vi har vært i gang nå i 1- 2 uker, prosjektet vårt er super super spennende, veldig utfordrende, vanskelig, inspirerende, hardt og ikke minst lærerrikt. Vi er en gruppe på fem jenter som jobber sammen. Vi har valgt å skrive om hip- hop kulturen og aktivisme i vietnam, og hvordan de kan være en trussel for regjeringen og være med på å 'empower' og øke bevisstheten hos andre unge, og dermed også skape forandring i et autoritært regime som Vietnam. Vietnam er jo et veldig lukket og strengt land, hvor kommunist partiet er eneste lovlige parti og som selv nominerer hvem som skal sitte i regjering. Undervisningen foregår gjennom delvis "propaganda" og den såkalte 'banking education'. Elevene blir fortalt hvordan ting er, istedet for selv å løse problemer og komme fram til svar. De lærer seg ikke å være kritiske samfunnsborgere.
Likevel er det noen som har brutt ut av dette mønsteret og er uenig i den politikken kommunist partiet fører. Regjeringen har mange metoder og måter for å beholde makten, det mest alminnelige er f.eks å fengsle systemkritikere og fredelige aktivister, de kan f.eks bi dømt for 'conducting propaganda agianst the state'. Det er også andre problemer som oppstår i en stat som dette, så som landgrabbing, korrupsjon og overvåkning. Dette er det mange unge, spesielt blant den 'nye' middel klassen, som er kritiske til og uenige i. Det er disse unge vi vil undersøke om har mulighet for å forandre noe, hva de kan forandre og i hvilken grad, om de utfordrer regjeringen...
Hvordan er det å leve i en autoritær stat? Kan aktivisme utforde regjeringen politisk? På hvilken måte og i hvilken grad kan politisk hip hop være med i denne prossessen?

Vi fant en veldig politisk engasjert hip- hopper i Saigon, så vi bestemte oss for å dra dit og intervjue han og forhåpentligvis noen flere. Det ble Kiki og meg som dro av gårde for å gjøre feltarbeide i det det politiske undergrunns miljøet i Saigon. Woooop!! Veldig spennende! - vi var veldig spente før vi dro, på hvordan det kom til å bli og spesielt også hvordan intervjuet kom til å gå!

Vi dro avgårde onsdag og skulle være til mandag, altså 5 dager. Vi valgte og være så lenge fordi det var torsdag det passet best for D (som er vårt synonym på vår politiske hip hopper), og søndag skulle han ha konsert så vi ville få med oss begge deler.

Onsdag: Det hele startet med at vi fikk litt dårlig tid da vi skulle ut til flyplassen. Vi hadde gruppemøte helt til vi skulle dra, så det var bare så vidt vi rakk å både pakke og dusje. Vi kjørte med lokalbussen for å gjøre det billigst mulig, vi ble satt av midt i Da Nang. Vi visste ikke helt hvor flyplassen lå, men fikk tilslutt tak i noen med motobikes som kjørte oss dit. Men de hadde ikke lov til å kjøre helt inn på flyplassen, så vi måtte løpe de siste hundre meterne. Endelig var vi framme på flyplassen, ca 15 min før flyet skulle gå... :) Men vi rakk det! Kald beregning!

Vi fikk plasser ved nødutgangen. Så vi fikk jo litt ekstra instruks som man alltid får når man sitter ved nødutgangen. Det var ikke en flyvertinne, men en ung flyvert. Når han begynte å prate så var det som man slo på en knapp, så kom hele ramsa automatisk.. "bla bla bla.. You open the door by doig this, and then push, and throw out the door, dont open if you see smoke or fire, by the way I like your piercing, thank you" hahaha det var morsomt! 

For å gjøre det billigst mulig besteme vi oss for å 'couchsurfe', altå bo hjemme hos noen unge vietnemesere. Vi bodde hos to forskjellige, det første var ei jente som het Hang og jobba som journalist. Det andre stedet bodde vi hos to jenter, An og Nuang. De var veldig søte og hyggelige:)
Vi kom fram sent, så vi sovna ganske fort. Men shit, det var så varmt og innestengt og klamt i den lille leiligheta, og vi sov ganske hardt på en "madrass" på gulvet. Så det ble ikke så mye søvn.


Torsdag: Dette var den store dagen. Intervju dagen. Det var to spente jenter som satt og ventet på en cafe langt borti gokk.

Vi var litt spente på hvordan han var. Tror du vi ser att det er han? Tror du han ligner en hip hopper? Tror du han er kul? Etter en liten stund kom det en liten spinkel fyr i skjorte og jeans, med briller og munnbind når han kjørte motobike. Det må være han tenkte vi. Vi vinka litt forsiktig, og han kom bort. Ja, det var han. Men han var litt overrasket fordi han hadde trodd at vi var gutter. haha. Han var litt nørdete og kanksje ikke helt som vi hadde sett for seg. Men så begynte han å prate, og han var bare superkul!!! Så engasjert, reflektert og ekte! Han fortalte masse om Vietnam, om hans liv, om samfunnet han lever i, om  musikken hans, om hvordan han vil fortelle folket sannheten som regjeringen skjuler fra dem, om hva som skjer med de som kritiserer regjeringen, om at musikken må fortsette og være underground til de er sterke nok, om at alle unge på samle seg og kjempe sammen, om elevene blir hjernevaska på skola, om at han blir overvåket av regjeringen, om at han håper på forandring osv... Det han var aller mest opptatt av var at han ville fortelle sannheten til folket, ettersom regjerningen ikke gjør det selv! På den måten kan folket selv ta en beslutning og bestemme hvordan de vil at landet skal styres...
Utrolig spennende og inspirerende!! Vi fikk også samtidig intervju med en annen ativist han kjente som var der. Aktivisten tok bilder og brukte det som et verktøy for å fortelle andre, både Vietnamesere og  resten av verden, hvordan det egentlig sto til i landet... -og det står ikke så bra til, i følge han. Mye fattigdom og elendighet. Han hadde vært mye rundt, spesielt i Saigon, og sett det værste av det værste. Til tross for dagens situasjon, var han optimistisk med tanke på framtiden. Han trodde på en revolution innenfor 3-4 år! Så vi får se da hva som skjer... De er ikke så mange aktivister, og nå jobber de på forskjellige måter, men hvis de får samlet seg og blir sterkere så blir det spennende og se hva tiden bringer... Han var ihvertfall klar for å ofre alt og dø for saken hvis det måtte til!

Eller som D sa, hvis du ser på dette glasset og det er helt fullt, om et par år, et par dråper til, så kommer det til å flyte over!

Resten av dagen skrev vi transkribt fra intervjuet og da vi var ferdige hadde vi fortjent en øl eller to :)

Så vi satte oss ned i 'Backpacker strøket' og drakk en øl med Hang og ei anna jente som bodde hos henne. Veldig koselig :) Men det ble en tidlig kveld..

Fredag: Denne dagen gikk for det meste med til skriving og lesing. Vi satte oss ned på en local veldig koselig cafe og skrev igrunn hele dagen. -og var helt gira etter gårsdagens intervju. Vi fiksa ett nytt intervju med lederen for hele aktivist bevegelsen, men det ble ikke til noe likevel, han avlyst i siste minutt. Vi antar att det var av sikkerhetsmessige årsaker, men vi vet ikke. På kvelden skulle vi igjen gjøre fieldwork. Men av en litt annen type, vi skulle på hip hop night på et utested. Først vorsa vi i Backpacker området.

Vi dro til "hip hop night" og var litt spente på hva vi fikk ut av det. Målet var jo å finne noen vi kunne gjøre intervjuer med og finne litt ut hvordan hip hop miljøet var. Da vi kom dit var det ikke mye hip hop over det. Ingen hip hop musikk, ingen hip hop folk og altfor dyr øl. Så vi kjøpte noen øl på gata og satte oss ned. Vi gikk litt rundt og kikka, var innom to andre steder med altfor dyr øl. Det ene stedet hadde eieren bursdag og delte ut gratis jellyshots, og det andre hadde de salsa night så kiki ble sendt opp på scena for å danse salsa. Vi dro tilbake til hip hop night, men det var fortsatt ingen hip hop. Og stedet var litt for fancy og litt for dyrt for oss.

På veien ut møtte vi en som ligna litt på en hip hopper, så vi spurte han hvor vi kunne finne hip hop. Han sa navnet på et utested vi hadde hørt om så vi dro dit. Det var dyrere enn dyrest, men de hadde hip hop tema i andre etasjen. Problemet var at det var bare halveis hip hop musikk og ingen folk. Mens 1. etasje spilte pop/dance musikk og var stappfullt. Da andre etasjen begynte å spille popmusikk ble det også stappfullt. Konklusjonen må vel være at hip hop ikke er så utbredt i Vietnam. MEN vi hadde en kjempearti kveld og møtte masse hyggelige folk. 

Kl tolv på kvelden fikk jeg tlf med bursdagssang fra de andre hjemme i Hoi An. Shit! Jeg ble 26 år! Utpå morraskvisten spiste vi verdens beste pølse og dro hjem....

 

Lørdag: Så var jammeen dagen kommet da jeg var 26 år! Shit pomfritt! Jeg begynner å bli gammal, neste gang jeg fyller, så fyller jeg 27 og da er det 3 år til jeg blir 30! shiiiiiit! Men 26 er jo en fin alder, så satser på detta blir bra!!

Vi hadde en fridag, så vi gikk rundt og chilla. Vi likte Saigon fra første stund, så det var gøtt å ha en fridag hvor vi kunne nyte byen! Kiki var hos frisøren og jeg gikk rundt og kikka i butikker og prøvde å finne en bursdagsgave til meg selv. Har ikke kjøpt meg et eneste klesplagg hittil så tenkte at dette var dagen for å gjøre det. Men selvfølgelig finner man ikke noe når man får lov :) Det var vel kanskje best også, med tanke på budsjettet.. :) Vi satte oss ned på en cafe og spiste vælas mat og jeg skypa med Line. Fikk opptil flere tlf fra folk hjemme og fra folk her i Vietnam. Utrolig koselig!!! :) På ettermiddagen dro vi for å møte vår nye vert og se det nye stedet vi skulle bo, vi skulle nemlig bytte 'coach'. Vi møtte An og hun var kjempesøt. Vi dro ut og spiste allesammen. Kiki, An og meg. Chris kom også, så jeg fikk jammen meg møtt henne i Saigon også!!! :)

 

En glad 26 åring!! 

 Fine folk, taco og øl! Hva mer kan man ønske seg? Det ble mange øl og vi møtte masse folk, blant annet Sebastian som vi møtte i Hanoi.

Det var en veldig fin kveld som endte med at vi havna på gaybar! Det var sjukt gøy og veldig spesielt. En bar fylt med gay- vietnamese som var på sjekker'n. hoho Folk forsvant litt etter litt og tilslutt var det ikke så mange igjen. Da de hadde stengt satt vi ute og prata med noen av dem. De som ikke hadde dratt hjem og som hadde gitt opp sjekkinga...

 

Noe av det som har vært spesielt med Saigon er att de har så mange fine doer. Overalt var det doer i alle mulige farger og mønster. Gaybaren var intet unntak :)

Søndag: Siste dag i Saigon. Litt trist, for i løpet av denne tiden her har vi lært oss å elske Saigon. Utrolig kul by som har alt! Men det blir også godt å komme hjem til alle folka i Hoi An og itte minst syklene våre. Det tar mye tid, energi og penger og fikse seg transport rundt om i byen. Det er harde forhandlinger hver eneste gang. Trafikken er kaos. Byen er stor. Det er rett og slett et kapittel for seg selv og komme seg rundt!

 

Harde forhandlinger. 

 

Vietnamesiske menn er ikke så store.

 

Plutselig utpå formiddagen begynte det å hølje ned med regn, og da regna det resten av dagen!! Men vi hadde ting å fore, så regnet stoppet ikke oss! Kiki og meg var byen rundt på forskjellige oppdrag. Klissvåte var vi da vi kom hjem til An igjen. Men selve høydepunktet på dagen og nærmest oppholdet i Saigon gjensto. Nemlig hop hop konserten med D!! Først skulle vi ned en tur til An's nabo for ho hadde en datter som ville øve seg i å prate engelsk. Så vi gikk ned dit og drakk te og ble mer eller mindre intervjuet av henne. De synes vi var helt tulle-ruske som skulle ut igjen i regnværet. Vi tok bena fatt og kutte rundt i gatene. Og når det regner i Vietnam, da regner det! Vi skulle finne en cafe som lå ikke så langt unna for å spise og drikke noen øl før vi dro. Heldigvis fikk vi kjøpt oss raincoats!

Vi lette og vi lette, men vi fant den itte. Vi spurte rundt, men når man kommer utenfor turistområdene, så er det ikke mye engelsk folk kan. Tilslutt fant vi det. Klissvåte. Det lå helt rart til. Men det var et skikkeligkoselig sted!! Bare to gjester og personale som ikke kunne engelsk. Men tilslutt fant vi ut av at de ikke serverte mat fordi kokken var syk. Så da bar det ut i regnet igjen. Vi skulle bare finne noe mat også komme tilbake igjen fortalte vi. Etter litt leting fant vi ett sted der de solgt 'pho' soup. Så vi satte oss ned og fikk suppe og øl. Gøtt :)

Da vi hadde spist ferdig sa vi farvel til Chris som skulle hjem og pakke og ta nattbussen. Kiki og jeg gikk tilbake til stedet, regnet fortsatte og hølje ned! -men da vi kom dit var det stengt! Fuck, hva gjør vi da? Vi står midt ute i ingenting, det høljer ned, vi er klissvåte og vi har lyst på øl. Vi bestemte oss for å løpe etter Chris og ta en taxi med henne til backpacker området og sette oss ned der. Der visste vi ihvertfall at det var øl. Det er ikke alltid like lett å kommunisere med taxi sjåørene heller, men dit finner de alltid. Vi fant heldigvis igjen Chris. -og en taxi og vi fant billig øl og vi hadde kjøpt potetgull. Vi fant til og med et sted med enda en fancy do! Lykke! -og vi tørka nesten igjen. Dobbelt lykke! :)

Så var det dags for konsert. Vi var rett så spente og gledet oss veldig til konserten. Det var D og en kompis som skulle ha konsert sammen. Men da vi kom dit var det ikke helt som vi hadde forestilt oss. Utefra var det nærmest helt mørkt og det var veldig stille. Da vi kommer inn er det masse levende lys og en fyr som spiller akustisk gitar og synger. Det var da litt rart tenkte vi, men fint var det... Vi finner ut av at strømmen har gått. Så de lager en improvisert konsert med akustisk gitar, sang, rap, beatboxing og dansing. Det var flere fra publikum som også var oppe på scenen. Og de som var oppe på scenen fikk med seg publikum og alle var glade! Det var veldig spesielt, fint og litt magisk!

Utrolig fin stemning, og publikum var helt med. Det var et lite og intimt sted, og vi gjetta på at det var mellom 100-200 der. Vi var så og si de eneste vestlige der, det var bare unge Vietnamesere, mest gutter. Etter konserten prata vi litt med D også fikk vi også et uformelt intervju med manager'n til han andre. Da fikk vi litt mer info og vi fikk stilt litt spørsmål. Vi hang litt med gutta, skravla, kjøpte cder og musikkvideo osv.. De er jo så kule!!

D inviterte oss med på afterparty, så vi kunne henge litt mer! Men så skulle de stenge så da ble det ikke noe. Vi sa hadet, ble enige om å holde kontakten, så vi kunne følge med på hans arbeid og han kunne lese oppgava vår. Rett før vi skulle dra kom aktivisten vi intervjuet bort til oss og ville gjerne prøve og si noe til oss på Engelsk. "You two. come here to Vietnam. Saigon. Ask about our work. I LOVE YOU" -også fikk vi en stor klem!! :) Veldig hyggelig. Det er tydelig at det betyr mye for dem at noen legger merke til arbeidet de gjør og ser budskapene deres. Det er nok til like stor inspirasjon for dem, som de er en inspirasjon for oss. Det som er synd er jo att det ikke er så mye vi kan gjøre. Da vi spurte hva vi kunne gjøre for å hjelpe, sa de at vi kunne 'spred the message'. Man blir både inspirert, men man føler også ett ansvar, nå har man viten og info som ikke så mange andre har. Spesielt også når man selv oppsøker det, synes jeg det er viktig at man tar ansvar for det og ikke bare glemmer det. Her må det en god slagplan til og vi må finne på noe lurt...
Vi var helt gira hele taxi turen hjem.. :) For en dag!! -og for noen kule folk!! INSPIRASJON!

Mandag: Vi dro hjem tidlig om morgenen. Det var samme flyvert, og han kikka på oss og sier. You remember me?? :) Yess da, det gjorde vi. 
Vi kom hjem til Hoi An. Gruppemøte og gruppeoppgave hele dagen. HELE DAGEN!
Men om kvelden dro vi ut for å feire meg! Da skulle vi ha bursdagsmiddag, fikk samla de fleste av godgjengen og vi dro ut og spiste:) Jeg fikk god mat, øl, sang på alle slags språk, kort, gave og kake :)

De fleste av oss dro videre, det var ikke alle som hadde planlagt fest, men de aller fleste ble med likevel. Så det ble en litt improvisert fest. -og det er ofte da de beste festene er. Vi dro ut på et utested vi ikke pleier å dra, og hvor det ikke er så mange turister. Da vi kom dit, satt det jammen meg en gjeng av folk fra studiet som jeg også henger ganske mye med, så det ble ennå flere folk! Veldig gøy!! :) Hadde en superfin bursdagsfeiring :)

 

En veldig morsom, men litt uklar kveld... :)

Nå tror jeg jammen meg att jeg stopper for denne gang! Har vært en innholdsrik uke også, men nå har jeg brukt tre dager på å få skrevet dette innlegget, så ukens begivenheter må dere få i neste innlegg. Imponerende hvis dere har hengt med fram til nå... :)


Stay tuned!!!